Manifest

I kjølvannet av Rosenborgs glansår, i en tid hvor den norske eliteserien er en liga hvor alle slår alle men også taper mot alle, i en æra hvor staute norske landslagsspillere gjør seg klare til å kjempe for nasjonens farger ved å ta en tur på byen; i en slik tid gjør Rødt Kort sin entré blant norske fotball-blogger.

Med skremmende tv-bilder fra OL i Kina blafrende mot oss fra skjermen, hvor 60.000 publikummere ikke sees i det hele tatt, men, bortsett fra ved scoring, høres ut som en middels norsk 4.divisjonskamp, og med myten om den norske cupen i bøyd knestående ved dødlinjen, stikker Rødt Kort sine penner inn i materien og roter forsiktig rundt. Er det noe liv her?

Vi lever i skyggen av en norsk gigants fall, med et falmende minne om noe så sjeldent som en norsk scoring i Italia, det organiserte forsvarets hjemland. Vi lever med minnet om Ronaldinho's en gang så lekre lobber på Camp Nou, og håpet om at Messi skal bli den nye Maradona. Vi lever i en tid hvor norske supportere ennå kan nyte Alanzinho's løp med ball, samtidig som de tvinges til å kjempe med nebb og klør mot byråkrater som vil introdusere klappere, basketballmusikk og diverse andre reklameeffekter og plastduppedingser på norske stadioner. Og ikke minst lever og ånder vi i en tid hvor 10.000 hjemmepublikummere klapper når et straffespark taes. Når det taes. Veien mot fortapelsen er kort.

Rødt Korts skribenter skrider derfor til verket for å finne en mening eller tilslørt struktur i alt kaoset, eller i det minste et håp; for fotballens framtid. Rødt Kort er en blogg om norsk og internasjonal fotball, en blogg om den perfekt slåtte corneren og den rigide dommeravgjørelsen som i det påfølgende trekket fører til frispark for det forsvarende laget, om fortjente så vel som ufortjente nederlag, om fotballkulturens kamp mot ukulturen, om kujoner og helter.

Rødt Kort er en blogg om fotball, og er herved erklært åpnet.