Lyden av et afrikansk VM

Tre små kampdager inn i Verdensmesterskapet i fotball 2010 registrerer Rødt Kort at det allerede tilspisser seg, riktignok ikke på banen, men utenfor. Det er oppdaget en plastduppedings på tribunene, og denne lager lyd. En veldig høy, summende monoton og øredøvende lyd.

Franske forsvarere klarer ikke å konsentrere seg på grunn av den, Messi er lei og Drillo rømmer innendørs. Samtidig som det er utsolgt for ørepropper i Cape Town benytter det vestlige storsamfunnet anledningen til å legge politisk press ved å spille ut sitt moderne triumfkort #1; det er opprettet en gruppe på Facebook, med raskt økende oppslutning, primært med tanke på å få denne plastduppedingsen fjernet fra VM.

Nå er det resten av verden mot Afrika, på Facebook!

Til tross for at støyen fra vuvuzelaen gjør coaching i verdensklasse til et mareritt å utføre i praksis, kommunikasjon på banen vanskelig, og ikke minst er uvant og monotont å høre på for millioner av vestlige tv-seere som knapt kan høre sin egen potetgullknasking, så har vuvuzelaens tilstedeværelse i VM en primærfunksjon det er lettere å glemme for europeere enn for afrikanere; den representerer de afrikanske lagenes hjemmebanefordel.

For vestlige og latinamerikanske ører er den monotone, fremmedartede lyden distraherende og irriterende, men for sørafrikanerne er den lyden av et VM på hjemmebane.

"Masse lyd dreper bavianen" sier de i Afrika, og den sørafrikanske fotballklubben Kaizer Chiefs' PR-ansvarlige Putco Mafani innrømmer at publikum bråker så mye som de gjør også med tanke på å forvirre motstandere som er lysere i skinnet enn bavianer.

Hvor lyse de er i skinnet i FIFA aner ikke Rødt Kort, men på den andre siden av bordet sitter VMs sjefsorganisator Danny Jordaan og tilsynelatende mest venter på at en vuvuzela skal lande på banen, slik at det hele kan forbys. Om det er så lurt, etter at FIFA selv allerede har fått vuvuzelalyden testet i Confederations Cup i 2009, samt godkjent bruken av plastduppedingsen i VM, tviler Rødt Kort på. Særlig ettersom VM allerede har startet.

For tar FIFA vuvuzelaen fra sørafrikanerne tar de hjemmbanefordelen i samme slengen. Men sånnt kan ikke et bortskjemt, vestlig tv-publikum ta til etteretning.”Vi vil ha lyden slik vi er vant til å ha det på tv!” hamrer de ut på Facebook, så popcornet spruter utover tastaturet, og Champions League fremstår som et vagt minne fra bedre tider.

For et lite øyeblikk virker det nesten som om velbehaget til et vestlig tv-publikum er viktigere for FIFA enn hørselen til en generasjon tribunegjengere. For det er ikke til å komme utenom, at dersom du befinner deg på en tribune i Sør-Afrika og opplever at sidemannen vender vuvuzelaen mot øret ditt og blåser ut sin 127-desibels pure glede over Ghanas 1-0 mål rett inn i øregangene dine, så ligger forholdene godt til rette for akutt hørselsskade og permanent hørselstap. Og det er like kjipt, enten du holder med hjemmelaget eller bortelaget.

Dersom den prosentvise andelen tullinger blant det afrikanske fotballpublikummet er omtrentlig like stor som den prosentvise andelen tullinger blant det europeiske fotballpublikummet er sjansen også rimelig stor for at en av disse tullingene, enten vedkommende er europeer, asiat eller afrikaner, og mann eller kvinne, før eller siden vil kyle en plastduppedings ut på indre bane i frustrasjon over en uunngåelig straffe eller nedmeiing på overtid.

Rødt Kort venter derfor i spenning på den videre utviklingen i denne støyfarsen, og håper på det sterkeste at de neste VM-arrangørenes hjemmesupportere ikke ønsker å markere sin tilstedeværelse på hjemmekamper med en skjønn symfoni, eksempelvis fremført på flysirener.

I så fall bør de nok sørge for at disse er fastmonterte og ikke kan kastes ut på indre bane sånn helt uten videre. Samt å på forskudd opprette en Facebook-gruppe til sitt forsvar.

Vi er tross alt moderne mennesker.