Who's afraid of John Updike?

Engelske fotballmanagere kommer og går. Etter et par eksotiske forsøk på å gi rødhårede engelskmenn kontinetal pondus, er FA tilbake med et valg som selv ikke en motivator som Tony Blair med 90-tallets slagord 'cool Britannia' kunne klart å begeistre. For Roy Hodgson er en typisk engelskmann med gode manerer og kjedelige, konservative laguttak.

Det er en underlig kontrast mellom fartsfylte og spennende Premier league og det engelske landslaget. Engelske klubblag fyller opp troppen med utenlandske spillere og innprenter den klassiske engelske innsatsviljen og oppofrende stilen på banen. Mens klubblagene hevder seg med forbløffende suksess internasjonalt, forblir Three Lions sørgerlig umeritterte. Kan det snu i år?

Et håndtrykk for fred

Håndtrykk for fred, eller Handshake for peace som det også kalles på godt norsk, er et samarbeid mellom NFF og Nobels Fredssenter og innebærer som det heter fra ideens opphavsmenn (og kvinner) “flere konkrete tiltak for å skape holdnings- og atferdsendringer i fotballen og for å fremme fredsbudskapet i samfunnet.”

I praksis går som kjent dette engelske håndtrykk ut på at de to lags kapteiner og dommer skal hilse pent på hverandre ikke bare før, som tidligere, men nå også etter kamp, samt at et tv-team skal formidle lyd og bilde til alle oss som ser kampen på tv eller web, slik at også vi betalende tv-tilskuere kan inkluderes i forbrødringen i en slags fredelig og gemyttlig sameksistens med sportens utøvere og dommere.